Coral in the spring

Jeg har jo hatt nærmest kjøpestopp det siste halvannet året, noe som har medført at garderoben har begynt å tynnes. For første gang i mitt liv har jeg slitt ut klær. Jeg har også jevnlige opprydninger hvor jeg kvitter meg med det jeg ikke bruker. Veien til et enklere liv er lang, men jeg kjenner meg vanvittig mye lettere for alt jeg kvitter meg med. I det siste har jeg begynt å kjenne på at jeg har litt lite klær som jeg føler meg vel i. Da jeg fikk på meg dette antrekket i dag følte jeg virkelig at det klaffet. Deilig friske farger til min fortsatt sommerbrune hud gjør seg bra.

I går laget jeg og minstegull ottoman pai som vi hadde til middag i dag. Ble ikke helt fornøyd med smaken, så jeg må nok prøve min egen variant neste gang. Tabbouleh smaker godt til gryte, og skal være et sunnere alternativ enn ris.

På vei hjem fra foreldresamtale i dag oppdaget jeg denne skråningen med hvitveis. Eeelsker følelsen av vår.

Lunsjtips

I dag ble det salat av kinakål, stangselleri, kidneybønner, blomkål, falafel og bladpersille. Yummi. Kinakål ble for øvrig kåret høyt opp på listen over sunneste grønnsaker. Så på tide å feise vekk ryktet om at denne er for gamle damer og få den inn i kostholdet igjen.

Stokkmaur eller?

Var godt i gang ute i hagen i dag. Fikk satt opp trampolinen, plantet urter, og begynte å klippe busker og kvister rundt om. Ble oppmerksom på to stubber bak garasjen som plutselig så så morkne ut. Slo litt på de med hekksaksa, og vips der rant det ut med digre maur. De hadde spist seg ganger gjennom hele stubben. Prøver å kverke krekene, og håper med hjertet i halsen at de ikke finner på å gå løs på huset. Er det ikke det ene så er det det andre liksom.

Om å finne bikiniformen..

Det er vel nesten som å banne i kjerka i disse dager. Det å si at man har begynt å tenke på bikinisesongen. Jeg ser protestfeedene begynner å komme, og lurer i mitt stille sinn på hva det dreier seg om denne trangen til å fortelle at man er fornøyd akkurat som man er. Etter fylte 35 går det fort nedoverbakke. Det bare siiiiger liksom. Man forstår at utseende fremover ikke vil være den uttellende faktor i om folk velger deg eller ikke. Så når jeg tenker på bikinisesongen 2015 dreier det seg hverken om deg eller naboen, men rett og slett om at jeg skal føle meg bra. Det er kanskje ikke så tidsriktig å være utseendefokusert, men jeg må jo si at jeg synes det er litt kult om jeg kan få litt uttelling for alle treningstimene,  istedenfor at fettpølsa henger over bikiniripa som en diger skinnfell. Så nå er det på tide å kose seg på en annen måte. Ja for livet skal jo nytes. Sjokolade og is byttes ut med frukt og bær. Brød og pasta med proteinrik yoghurt, smoothie, skyr og salat. Er ikke så mye som skal til. Ikke er det hardt heller. Og resultatet. Mindre hodepine, stabilt blodsukker, mer energi og forhåpentligvis litt strammere skinn over midten når de små trekantene skal på.

Om liv og død og sånn...

Var i barnedåp til søteste Mina i dag. Barnedåp skal jo være en gledens dag. Et nytt liv er i startgropen, og man er fyllt av håp og glede for et godt liv. Jeg koser meg alltid når jeg er sammen med storfamilien, og hadde gledet meg stort til dagen. I det kirkeklokkene ringer inn, og prester, konfirmanter og foreldre med dåpsbarn kommer gående opp midtgangen fylles øynene med tårer. Det oppleves litt flaut, og jeg prøver å svelge hardt unna. Det er vel ingen som gråter i barnedåp? Jo jeg må medgi at det er faktisk det. For der midt blant alle kommer den smilende presten som holdt begravelsen til et av de menneskene som har betydd mest for meg igjennom livet. Min bestemor. Selv om det er gått fem år, er sorgen tilbake som om det skulle vært i går. Ønsket om å flykte ut av kirken øker, og jeg må virkelig stålsette meg for å opptre rasjonelt. Så er den der igjen. Påminnelsen om at livet er sårbart, og at de menneskene vi trenger ikke alltid vil være der. Jeg lukker sorgen tilbake inn i hjertet mitt, og koser meg resten av dagen. Med de fine menneskene jeg har rundt meg. Nyter gleden og livet akkurat der jeg er. Hva som kommer i morgen vet ingen. 

Før og etterbilde. Følte meg ganske fresh på vei til dåpen. Full av energi og glede. Vel hjemme og supersliten som om jeg er noe katta har dratt inn. Kryper opp i sofaen, og setter på Hart of Dixie. Drømmer om hvordan det hadde vært om mannen min var her, og jeg kunne krøpet inn i armkroken. En dag er det min tur kjære Norge... 

On my way home

10 dager med mannen i mitt liv. Sol, varme og god mat. Strikker hjertemynteskjørt, leser blogger, og koser meg på flyet. Snart hjemme hos gulljentene mine nå. Gleder meg til å kose og klemme. Lillegull har ringt mange ganger hver dag de siste dagene, og er nok overmoden for å få mor hjem. Skal bli godt den dagen vi endelig kan sette bena på norsk jord sammen. Blir liksom aldri helt vant til den følelsen det er å reise fra mannen min. Ei heller det å være borte fra jentene. Det går ganske greit frem til jeg skal gå inn i gaten. Da overmannes jeg av følelser og får lyst til å stortute. Biter tenna sammen og går videre. En dag er det vår tur...

Playing in the sun

Oi mamma se en marihøne. Å se en sommerfugl. Hva? Det var vel tidlig? Nei men se der imellom jordkladder i blomsterbedet ligger den. Ett raskt barnedykk etterpå sitter den søte marihøna på hånden. Nekter å slippe taket når vi prøver å få den til å fly. Katten leker seg i gresset med en tennisball, og vi kan ikke la være å erte den litt ekstra med en pinne. Latteren sitter løst. 

Middagen som i dag består av kjøpepizza, (noe som er en sjeldenhet her i huset til ungenes fortvilelse) nytes på terrassen sammen med deilig Loka. Pizzaen var overraskende nok god, og noe jeg kan anbefale. Husker ikke helt navnet, men kjøpte den på Kiwi. Se etter en med pesto og to i pakken. Ikke dr Oetker. Til dessert ble det en kroneis med karamell. Den er ny og bare heeeelt nydelig. Blir nok noen sånne på meg igjennom sommeren tenker jeg. Denne uken er det 10 kroner for all småis på Mega, så løp og kjøp. 

Spring is here

Hvert år er naboen uten og feier og ordner på den felles parkeringsplassen vår. Hvert år er de også like oppgitt over at jeg ikke har gjort noe. Det er ikke det at jeg ønsker å være en unnasluntrer. Jeg er bare ikke like kjapp i avtrekkeren. Så i dag så jeg mitt snitt til å feie hele gårdsplassen før naboen kom hjem fra påskeferie. Ha ha, der slapp vi den nabofeiden. Et bonus i gleden er alle fine vårblomster som blomstrer rundt om kring i hagen. Løkblomster er genial.  De bare ligger der i jorden, og kommer tilbake år etter år.