Final sale på drops alpaca i morgen. Holder på med en ensfarget genser strikket i Drops alpace brushed silk nå, og den er så herlig myk. Det klør i fingrene etter å bestille inn litt nå som det er på salg, men de fire fulle kurvene jeg har med garn sier meg at jeg bør vente. Hmm valgets kvaler.
Det har vært en flott dag på tross av alt. På tross av at fotballfrue redigerer bildene sine før hun legger de ut på bloggen sin. Jeg mener jeg kunne jo gått rett i kjelleren ikke sant. I det øyeblikket jeg forstod at heller ikke fotballfrue er perfekt. For det kunne jo ikke falle meg inn at dette faktisk er jobben hennes, og at hun tjener gode penger på det. Jeg ser det jo liksom aldri mener jeg. Glossy magasiner med syltynne perfekte damer i undertøy, og ingen av de er jo retusjert. Det kunne jo være en god ide å legge ut et bilde på fb iført truse og bh med bind og ammeinnlegg hengende ut. Bare for å vise fotballfrue hvordan virkeligheten er liksom. Alle kvinner ser jævlig ut av og til. Det vet hun jo sikkert ikke fra før. Tja, nei. Det var kanskje ingen god ide allikevel. Jeg tror jeg lar det være med dette, og ønsker meg at vg bruker spalteplassen på Norges kvinnelandslag i ishockey fremover. De er gode og har fortjent litt kred.
2014 har vært et annerledes år. Da vi gikk inn i det nye året hadde jeg tatt noen valg som har endret fokus og prioriteringer på mange plan. Et av ønskene var å få en enklere livsstil der opplevelser og glede preget hverdagen, mer enn forbruk og rot. For hos oss er det ihvertfall sånn at jo mer vi har, jo mer rot blir det.
Som en følge av dette har jeg også lært mer om hvilke plagg jeg virkelig trives med. Jeg er nok en person som trives godt med en basic garderobe, hvor jeg kan endre stilen ved bruk av smykker skjerf og duppeditter. Blusen fra Zara og denne svarte jakken fra Lindex har fått være med meg i mange anledninger, og passer til det meste. I løpet av 2015 vil jeg jobbe videre med å forenkle livsstilen min, og disse to vil absolutt bli med meg videre.
Natten senker seg her hjemme etter en begivenhetsrik dag for jentene mine. Storesøster har fått ha med lillesøster på busstur til kjøpesenteret for første gang. Vel hjemme i bygda vår møtte de på en elgku med kalv, og to ekstatiske jenter med røde kinn kunne trå inn i stuen til mor og fortelle om den eksotiske opplevelsen.
Ingenting er vel bedre enn å krype ned i en deilig hotellseng med store myke puter. Til jul i år ønsket vi oss hotellputer hele gjengen, og jeg må si meg fornøyd med resultatet rent interiørmessig.
Lille julaften kom fortere i år enn jeg egentlig var klar over. Jada jeg vet at det er den 23 hvert år. Det er bare det at jeg trodde at jeg var ferdig med alle gavene da jeg plutselig kom til å tenke på at gamletante og gamleonkel burde hatt en liten ting fra jentene. Også var det den og den og den. Og der var vi i gang. I siste time før det ringer inn til jul har jeg fått ferdigstilt votter til onkel, hals til tante, skjørt til det ene lille gullet vårt, og jakke til det andre. Strikkepinnene har vært gloheite. Og enda har vi igjen skjerfet til reservebestemor, som jeg håper å være ferdig med i morgen tidlig. Lillegull har laget marsipan og peppermyntekonfekt, etter oppskrift på Trines matblogg, og mor helte akkurat på det siste laget med sjokolade på Troikahjertene. Etter en helhjertet innsats ser det ut som de fleste får en oppmerksomhet fra oss i år, og mor kan lukke øynene noen timer før lillegull spent kommer tassene.
Det er så deilig når roen senker seg om kvelden. Det å kunne ha noen minutter for seg selv til å ikke gjøre noen ting. Bare være.....
I dag var den store Luciadagen på gullets skole. Hun var så heldig å få bære kronen, og du kan tro tåren satt lett i øyekroken på den følsomme moren.
Ungene har lenge ønsket seg sodastream, og når den kom i posten i dag var det jubel i heimen. Litt usikker på om denne kan dekke behovet mitt for Pepsi Max og julebrus, men smakstilsatt vann var virkelig en ener. Vi prøvde jordbærsmak, og den var god.
Ventetid kalles det vel. Tiden vi nå har entret. Ved nærmere ettertanke vil jeg nå si at ventetiden er tiden før advent. Adventstiden er jo fyllt opp med hyggelige hendelser, og når man entrer denne søndagen føler ihvertfall jeg at ventetiden er over. Nå er det tid for kos. Selv har jeg tilbrakt helgen med familie og venner. På julegateåpning og teater. Herlig.
Siden shopping ikke er min sterkeste side om dagen ble årets adventsstake laget med kreative innslag av det vi fant i heimen. På et gammelt fat har vi plassert mose, kongler og restelys etter eldstefrøknas konfirmasjon. Både hun og jeg ble fornøyd, mens lillegull gjerne skulle hatt de vanlige lilla.
Er favorittfargen min denne høsten. Fant fine strømper på Hennes & Mauritz i Paris. Skjerfet er årevis gammelt, og jeg er stadig på jakt etter et nytt da dette begynner å bli slitent. Er vanskelig å finne, men i dag fant jeg ihvertfall garn slik at jeg kan lage min egen vintermodell. Gledes.
Raskt, enkelt og rimelig. Rosa A4 ark fra Panduro, klistremerker og gavebånd gir oss invitasjoner som ser ut som små gaver. Bonusen er at mor og datter får koselig kvalitetstid mens vi lager kortene.
Kampdag for spente mødre i dag. Bare å kle på seg. Dette blir kaldt. Digger ulltøy fra Kari Traa.
Når høsten kryper på liker jeg å fylle heimen med høst i interiøret også. På lørdag fikk disse skattene bli med meg hjem fra Ikea. Fine suppeskåler i perfekt størrelse. Suppe er jo tross alt høstmat. Duftlys med vanilje, og myke puter. Nå skal jeg bare krype sammen i sofaen om kveldene og kose meg.
I dag kom den. Den første snøen. Den snøen som hvert år gir liten og stor noen lykkelige minutter før vi forstår at vi har en kald, våt vinter i vente. Enn så lenge så gleder vi oss over fnuggene, eller fillene som det var i dag.
Det er lørdag, og mørket har senket seg. Minstemor er borte, og storegull sitter og gjør lekser. Var innom butikken i dag og dro med meg en godtepose som må bli den nye lørdagsfavoritten. Daim med venner fra Freia. Tom Cruise er vel heller ikke å forakte på en lørdagskveld. ;-) Live. Die. Repeat. Vi får se da om det står til forventningene.
Høsten er her, og det er forlengst på tide å komme inn i et bedre mønster hva kommer til kosthold og trening. Sommeren i år har vært fantastisk varm og herlig, og det har vært mye is og kos. For meg fører høyt sukkerinntak til at jeg blir mer slapp, og får oftere hodepine. Opplever ikke at fruktsukker påvirker meg på samme måte, så i dag ble det fruktsalat med vaniljekesam, hakkede mandler og havremusli til lørdagskos.
Gul neglelakk. Blank overlakk med confetti. Yes it helps me feel a little bit more happy..
Etter 2 varme intense uker i Tyrkia er vi tilbake i Norge. Hver dag siden vi kom hjem har jeg fått beskjed om at det skal bli regn. Og for første gang på det jeg kan huske har jeg gledet meg. Regnet har latt vente på seg, og jeg har hatt glede av litt mer behagelig finvær enn det vi hadde der nede. Men nå er det altså her. Uværet. Og det ser magisk ut.
Ingen morgener er like når vi er i Alanya. På vei til butikken i dag møtte vi denne lille frøkna som hoppet og spratt rundt. Til min store fortvilelse ville ikke kameraet på telefonen min virke med en gang, og jeg trodde at foreevigelsen av øyeblikket skulle gå tapt. Plutselig begynte det å virke og vi forsøkte å liste oss stille og rolig bort for å ta et bilde av kaninen som nå gjemte seg under bilen. Til vår store overraskelse viste det seg at det var flere som hadde oppdaget lille frøken kanin. Plutselig bakset det frem en gatehund som hoppet etter kaninen over små og store hindre før vår lille frøken smatt inn i et inngjerdet område hvor hun ble stående og titte på hunden som om hun tenkte; der lurte jeg deg ja....
Tenk i dag har jeg vært mamma i 16 år. Selv føler jeg meg ikke en dag over 25. Men det begynner visst å bli noen år siden. 16 år har jeg fått med jenta mi. Fyllt av glede, latter, humor, sorger, bekymringer, stress, mas. Ja også ikke minst kjærlighet da. I dag har jeg verdens fineste ungdom i hus, og jeg vet at grunnlaget for en god reise videre er på plass.
